Fra: Postmottak Kunstakademiet
Emne: Svar søknad om opptak til Forfatterstudium ved UiT Norges arktiske universitet
Hei
Du har søkt opptak til følgende studium
Forfatterstudium-årsstudium. 60 studiepoeng
Opptakstekstene er blant annet vurdert ut ifra språklige kvaliteter, troverdighet, originalitet, og nødvendighet.
Du er dessverre ikke innvilget opptak til studiet
Hilsen Studieadministrasjonen. Kunstakademiet.
Jeg skjønte umiddelbart at jeg stod foran to tankesett.
- Jeg skriver ikke godt. Ikke engang til å bli tatt opp som student. Jeg eier ikke språklige kvaliteter, jeg er ikke troverdig, jeg er ikke original og jeg er ikke nødvendig nok.
- Jeg skriver godt. Jeg er god nok. Jeg har språklige kvaliteter, jeg er troverdig, jeg er original, og jeg er nødvendig.
Samtidig som det skuffende svaret dalte i kroppen min, så bestemte jeg meg. Avslaget skulle ikke få lov til å tære min vei mot målet. Det å gi næring til en skuffelse, er ingen sunn greie. Jeg brukte energien i avslaget positivt, og forkastet skuffelsen rimelig kjapt. Jeg valgte å fokusere på motivet, og hvorfor jeg hadde søkt? Hvorfor var dette så viktig for meg?
Jeg ville lære mer om litteratur, og jeg ville være i et miljø med andre skrivere, og lesere. Mennesker som deler min lidenskap. Jeg ville dele av meg selv, og jeg ville lære av andre. Jeg ville utvikle meg, og min skriving . Min hobby (Det sitter langt inne å kalle det hobby, for det føles ut som mye mer)
Jeg bestemte meg. Jeg skaper mitt eget Universitet!
En av mine motivatorer ba meg lese anaerobt. Lese til jeg mister pusten. Bernt-Roald; bokpakker sprenger postkassen vår, og bokhyllen hjemme er endevendt. Bøkene på biblioteket strekker permer, og blafrer ivrige ark etter meg. Jeg smiler forsikrende tilbake!
Jeg lytter til intervjuer med forfattere. Lytter mens de åpenhjertig forteller om sine forfatterskap, sine skrivevaner, og sine bøker. Podcasten er forelesningssal i mitt universitet. Mine forelesere er Jo Nesbø, Tom Egeland, Herbjørg Wassmo, Agnes Ravatn, Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Torkil Damhaug, Lars Saaby Christensen, og mange, mange flere. Jeg setter meg ned, tar høretelefonene på, og synker sultent inn i mitt univers.
Være i et miljø sammen med andre som deler min lidenskap? Kanskje du vil være en del av det miljøet jeg savner? Kanskje det allerede finnes et slikt miljø i nærmiljøet mitt, eller på nett, som jeg kan få bli en del av? Eller kanskje vi rett og slett lager et nytt sammen? Skrive, lese og dele erfaringer med hverandre. Støtte, motivere og glede hverandre. Ta kontakt dersom du kjenner at det rører noe i deg. Jeg gleder meg!
Har du banket på en dør som ikke ville åpne seg? Hadde du den på gløtt? Hadde du rukket å se strålene innenfra, og allerede flyttet inn i tanken?
Det er høst. Mange ungdommer pakker, og drar hjemmefra. Lykken dirrer i lufta fordi de er på vei.
Noen sitter igjen. Kanskje du er en av dem? Du kom ikke inn.
Jeg ville dele mine tanker rundt avslaget på forfatterstudiet med deg. Jeg ville også dele med deg som ikke fikk jobben du søkte, med deg som fikk manuset ditt refusert, med deg som ikke kom videre etter audition, med deg som ikke hørte noe mer etter jobbintervjuet, og med deg som ikke fikk akkurat den sjansen du håpet på. Med deg som møtte en låst dør.
La den låste døren inspirere deg. Det er lov til å senke hodet, og sukke tungt. Det er lov å bli skuffet, og det er lov å bli lei seg. Men ta action! Gå videre! Ikke legg deg til å sove utenfor en låst dør.
Ikke tenk hvorfor? Tenk hva nå? Hvordan skal jeg nå dit jeg vil? Hvilke andre veier kan jeg gå ? Ikke gi deg!
Det er ikke flaut å si det høyt.
Jeg kom ikke inn. Jeg fikk ikke jobben. Jeg kom ikke videre.
Dersom flere kunne dele av ting de ikke fikset, så ville det bli mye lettere. Lettere å ikke fikse ting. Aldri la et avslag, eller et nei bli et nederlag! La det heller bli et bevis på at du våget.
Ok, så ble ikke svaret det du håpet denne gangen. Det er utenfor din kontroll. Bruk ikke energi på ting du ikke kan påvirke. Et avslag eller et nei, definerer ikke deg. Se på et avslag som en viktighetsindikator. Hva følte du når du mottok det? Var det egentlig like greit, eller traff det hardt?
En låst dør er veldig skjerpende på appetitten, men bare dersom du er skikkelig sulten.
Kjenn følelsen av allerede oppnådd mål. Lev deg inn i det, vær det! Så lenge du virkelig eier den følelsen, så vil du komme dit. Ha tillit til at din visualisering åpner dører, og gir deg muligheter. Ikke bekymre deg for hvordan? Grip sjanser, ta sats og gi alt for det du vil. Du vil bli gitt muligheter.
Trodde du at verktøyet du satset på, ikke tok deg videre? Det gjorde det. Bare ikke på den måten du hadde trodd.
Jeg kom ikke inn på Uit.
Men jeg sier ja når de inviterer meg dit. Som foreleser.
Hjerteskribenten 08/09/16