Han løfter fjell

 

Den lille skikkelsen ligger bøyd over bordet.Bare ankler i hvite Nikes, slitte jeans med hull som alltid har vært der, og en sort jakke. Han har ikke delt smil, eller ord, med det alvorstunge reisefølge sitt. Ikke et eneste, etter at han unnskyldende satte den spede kroppen sin ved nabobordet.

Han taster kjapt på telefonen, før han lar også pannebrasken møte bordflaten. Lik de fleste gutter på hans alder, er sveisen kul. Det ravnsvarte håret glinser i lysstripen som treffer hodet hans , som i en slags velsignelse.

 -Vi er nå klar for ombordstigning med rute SK4409 til Oslo.

Reisefølget pirker han på armen med avisen sin. Han løfter slitne øyne fra eikebordet, og skyver seg i stående.

De går sammen mot utgangen. Reisefølget bakerst.

Ombord i WF972 til Vadsø klarer jeg ikke slippe han.

Jeg flyr over hvite fjell.
Hvor skal han?
Hjem?

 

Kommentarer